Gravid 43 år?

Anonym
Søndag 8. april 2018 21:32

Hei!
Jeg er 42 år gammel. Vi fikk vårt første barn i 2012. ( jeg var da 36) Ble gravide på første forsøk. Vi fikk en skjønn gutt som var helt frisk med unntak av en misdannelse i endetarm. Denne sykdommen må sønnen vår ha resten av sitt liv, og selv om det finnes ennå mer alvorlige ting, så påvirker dette hverdagen hans i stor grad når han nå nærmer seg skolestart. Han strever med alvorlige forstoppelser og mye smerter i magen.
Fortsatt må han bruke bleie i barnehagen og har stadige lekkasjer. Vi har oppfølging på Rikshospitalet. Naturlig nok er vi veldig bekymret for tiden framover, men det ser ut til at han nå skal få blindtarmstomi, noe som nok vil gi han en bedre hverdag. Det er tungt å være foreldre til et kronisk sykt barn, uansett hva det er. Denne misdannelsen kunne de ikke se på UL. Vi ble tett fulgt opp, men likevel ble ikke dette oppdaget.
Til tross for dette er mitt ønske å få et barn til.
Vi skulle ønske han hadde søsken og det begynner å bli sent for meg. Denne misdannelsen skyldes tilfeldigheter og uflaks og skal ikke ha sammenheng med verken arveanlegg, alder eller at man har gjort noe feil i svangerskapet.
Hva tenker dere om dette? Redslen for at noe skal være galt neste gang er jo der. Samtidig er jeg veldig redd jeg skal angre på at vi ikke forsøkte, da mamma kom sent i overgangsalder og sannsynligheten for at jeg er fruktbar fortsatt er nok ganske stor. Jeg er frisk og hadde sist et helt ukomplisert svangerskap med unntak av ekstrem kvalme i 8 måneder. Det at vi også ble gravide så raskt sist kan jo også være positivt tenker jeg.
Vi har tenkt på prøverør da vi ikke har tiden med oss til lang forsøksperiode på egenhånd. Det bør jo helst skje så raskt som mulig.

Veldig takknemlig for deres tanker rundt dette! ☺

Anonym
Mandag 7. mai 2018 17:42
Hei!
Jeg er 42 år gammel. Vi fikk vårt første barn i 2012. ( jeg var da 36) Ble gravide på første forsøk. Vi fikk en skjønn gutt som var helt frisk med unntak av en misdannelse i endetarm. Denne sykdommen må sønnen vår ha resten av sitt liv, og selv om det finnes ennå mer alvorlige ting, så påvirker dette hverdagen hans i stor grad når han nå nærmer seg skolestart. Han strever med alvorlige forstoppelser og mye smerter i magen.
Fortsatt må han bruke bleie i barnehagen og har stadige lekkasjer. Vi har oppfølging på Rikshospitalet. Naturlig nok er vi veldig bekymret for tiden framover, men det ser ut til at han nå skal få blindtarmstomi, noe som nok vil gi han en bedre hverdag. Det er tungt å være foreldre til et kronisk sykt barn, uansett hva det er. Denne misdannelsen kunne de ikke se på UL. Vi ble tett fulgt opp, men likevel ble ikke dette oppdaget.
Til tross for dette er mitt ønske å få et barn til.
Vi skulle ønske han hadde søsken og det begynner å bli sent for meg. Denne misdannelsen skyldes tilfeldigheter og uflaks og skal ikke ha sammenheng med verken arveanlegg, alder eller at man har gjort noe feil i svangerskapet.
Hva tenker dere om dette? Redslen for at noe skal være galt neste gang er jo der. Samtidig er jeg veldig redd jeg skal angre på at vi ikke forsøkte, da mamma kom sent i overgangsalder og sannsynligheten for at jeg er fruktbar fortsatt er nok ganske stor. Jeg er frisk og hadde sist et helt ukomplisert svangerskap med unntak av ekstrem kvalme i 8 måneder. Det at vi også ble gravide så raskt sist kan jo også være positivt tenker jeg.
Vi har tenkt på prøverør da vi ikke har tiden med oss til lang forsøksperiode på egenhånd. Det bør jo helst skje så raskt som mulig. Veldig takknemlig for deres tanker rundt dette! ☺️

Barre og sette i gang og håpe at det går. Blir verre med åra.

Jeg er 46 og prøver, Har nett vert utreda og dei finner ingen feil på meg. Blodprøvene tilsier Amh på 4 og fsh på 5. Progesteron som tilsier gode tall. Da er det kun egg som tyder dårlig kvalitet men det kan være håp siden det er 1 % sjanse. Lever i håpet. Har født 5 barn, Siste var da jeg var 40 år og fødte.

Anonym
Søndag 1. juli 2018 04:38

Hvordan går det?

Ønskebarn nr.4
Onsdag 11. juli 2018 23:40

Hei :)

Jeg forstår inderlig godt hva du mener ettersom jeg har et kronisk sykt barn selv. Likevel hadde jeg et ønske om enda et barn, selv om jeg hadde tre fra før. Minstejenta er født med en feil i urin-systemet som har gitt henne utallige mange innleggelser pga infeksjoner + at hun har hatt en rekke operasjoner.
Da jeg var 42 år (og 7 mnd) fødte jeg en gutt. Han er en skikkelig attpåklatt ettersom det er 8 år mellom han og nest yngste.
Barneflokkens alder er nå; 16, 13, 10 og 2.
En angrer aldri på de barna en får, de er alle en gave.
-å tenk så fint for sønnen deres å kunne få et søsken som han vil ha glede av for resten av livet.
Kjør på sier jeg, så krysser jeg alt jeg har for at du får det slik du ønsker deg.
Med vennlig hilsen medsøster <3

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}