hjelp, er det noen som har vært unge gravide her??

Anonym
Torsdag 8. mars 2018 11:23

Jeg er en jente på snart 19år som i forrige uke fant ut at jeg er gravid.
Jeg bor hos mine svigerforeldre med kjæresten (han er 20år), da han er i førstegangstjenesten (men han bor hjemme, da det bare er 5 minutter med kjøring g derfor har vi ventet med å flytte ut) Jeg fullfører nå mitt siste år på vgs, påbygg til generell studie kompetanse og er ferdig i Juni som vil si at jeg kan rekke og fullføre vgs før en eventuell fødsel.

Uansett, fortalte jeg svigermor at jeg er gravid samme dag som jeg fant det ut, hun var kjempe støttende og var bare positiv helt til svigerfar fant det ut. Det ble bare styr da han fant det ut. Han mente at vi har ødelagt livet våres og at vi kommer aldri til å fullføre en utdanning eller ha et godt liv hvis vi velger å beholde. Han begynte også å si at barnevernet kom til å ta ungen vår ved fødsel hvis vi valgte å beholde fordi vi ikke kom til å ha god nok økonomi. Han ble så sint at han dro, og vi har ikke snakket med han på snart en uke..

Jeg er kjempe redd for alt som ble sagt denne dagen og føler meg veldig presset mot et hjørnet til å ta abort.. Jeg er livredd for utfallet hvis jeg beholder, selv om det er det jeg har lyst til..

Er det flere som har vært i en lik situasjon? Hvordan gikk det? Hva valgte dere??

Anonym
Torsdag 8. mars 2018 14:06

Du må snakke med en voksen utenfor familien.
Kontakte Amathea.no, de vet hva de driver med.
Familievernkontoret og barnevernet er også gode støttespillere.

Å få barn er en livslang og stor oppgave. Klarer dere å ta vare på et barn med vansker av diverse slag?
Hva gjør du om du ikke får fullført skolen?
Hvilken jobb ser du for deg at dere skal ha uten utdannelse utover vgs?
Hvor skal dere bo?
Dette er spørsmål dere må stille dere.
Det finnes noen støtteordninger, men det er dyrt å ha barn, og å bo for seg selv, så tenk nøye gjennom dette.
Det tærer på et forhold også, og dere har mest sannsynlig ikke kjent hverandre så lenge, eller prøvd å være bare dere alene?

Anonym
Torsdag 8. mars 2018 19:22

Vi har vært sammen i to år og vært samboere i 1år, mange ganger vært alene men ikke over en lengre periode nei.
Jeg vet at jeg får fullført vgs og at jeg har mulighet til både å ta lærlingtid eller velge å ta høyere utdanning senere, selv om det kommer til å bli tøft.

Takk, skal undersøke amathea :) har snakket med jordmor (en godt bekjent av oss) hun er sjokkert over situasjonen han lager, det gjør det så vanskeligere å finne ut av ting.

Anonym
Torsdag 8. mars 2018 21:40
Vi har vært sammen i to år og vært samboere i 1år, mange ganger vært alene men ikke over en lengre periode nei.
Jeg vet at jeg får fullført vgs og at jeg har mulighet til både å ta lærlingtid eller velge å ta høyere utdanning senere, selv om det kommer til å bli tøft.Takk, skal undersøke amathea :) har snakket med jordmor (en godt bekjent av oss) hun er sjokkert over situasjonen han lager, det gjør det så vanskeligere å finne ut av ting.

Det er vanskelig å fullføre med et tungt svangerskap, det må man også ta med i beregningen. :)
Man har ikke krav på noen særlig hjelp i mellomtiden, og får bare engangsstønad. :/

Anonym
Fredag 9. mars 2018 19:03

Hei Kjære du :) Jeg var 19 år når jeg ble gravid første gang. Med en som jeg kun hadde vært sammen med i noen få måneder. Mamma fikk sjokk, men tok det greit etterhvert. Jeg gikk på videregående og hadde begynt min læretid. Jeg gikk gravid og jobbet som lærling frem til permisjon, tok ett år permisjon, før jeg startet på igjen og fullførte videregående skole og ble det som nå er Helsefagarbeider. Idag er jeg 36 år og sykepleier ;).
Det var vanskelig selvfølgelig, men ikke umulig. Det er mye nytt som skal fordøyes med tanke på barnet, ansvaret som medfølger og økonomi. Det var til tider vanskelig å få tid til å konsentrere seg om skolearbeid etc, men med litt hjelp av min mor med barnepass o.l ordnet det seg og jeg stod på fagprøven første gang.
Ja; det er mange ting som må overveies ift det å få barn. Men mitt råd er: Lytt til hva hjertet sier. Er det riktig for deg å beholde barnet så gjør du det. Ta deg i nakken, bestem deg for at barn og skole kommer først de årene det står på. Det blir vanskelig og man gir opp mange ting man selv kunne ha ønsket seg, men til syvende og sist står man igjen med verdens vakreste gave.
Min eldste datter er nå snart 17 år, og vi har hatt det kjempeflott sammen. Til tross for at jeg har måttet gi avkall på enkelte ting, som fest og ferier og shopping o.l. har jeg ALDRI angret på valget jeg tok den dagen jeg bestemte meg for å beholde henne. Så ja, jeg er enig i det som vedkommende over her skriver. Men ALT er ikke bare svart... Det er utrolig mange rike og gode minner som følger med det valget. Vi hadde ikke penger, ikke utdannelse, ikke livserfaring, men jenta har hatt en flott oppvekst og har alltid hatt det hun trenger. Og er idag en pliktoppfyllende, skoleflink og godhjertet 17 åring som selv går på vgs ;).
Men dette avhenger SELVFØLGELIG at man selv ser ansvaret som medfølger og forstår at livet vil ta helomvending og handler ikke lenger bare om enn selv....

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}