Hofteleddsdysplasi hos spedbarn

Hofteleddsdysplasi hos spedbarn
Noen av dere har fått en baby som blir behandlet med Frejkas pute mellom beina fordi det etter fødselen ble påvist "løst hofter" eller "hofteleddsluksasjon". Her ligger det også en link til klær og utstyr som er tilpasset putebehandling.
Av Barnelege Jon Steen-Johnsen

Hofteleddsdysplasi (CDH, Congenital Dislocation of the Hip, eller DDA, Developmental Dysplasia of the Hip) er en medfødt tilstand hvor hofteleddet i utgangspunktet er litt annerledes utformet (dysplasi) enn det som er normalt. Hofteleddet er et kuleledd hvor kula på toppen av lårbeinet passer inn i hofteskåla som tar imot den runde kula. Hos nyfødte er verken hofteskåla eller kula ferdig bygget. Skåla er foreløpig en flate og kula er lite utformet og av brusk.

Her kan du få kjøpt klær og utstyr som er tilpasset putebehandling

Ved hofteleddsdysplasi har barnet en steilere hofteskål og løsere båndapparat, slik at lårhodet enten har glippet på utsiden av skåla eller lar seg bikke ut. Dette er svært uheldig, fordi utviklingen av det normale leddet er avhengig av at kula ligger på riktig plass når brusken formes og gradvis blir til bein.

Ca. 1,5–2 % av alle barn blir født med «løse hofter». Tilstanden er vanligere i visse familier, hyppigere hos jenter enn hos gutter (2 av 3), og hyppigere ved seteleie og når det foreligger fotdeformiteter . I 20 % av tilfellene er det forandringer i begge hoftene. Noen av disse løse hoftene kommer godt på plass igjen av seg selv i løpet av noen få døgn, men omtrent 1 % må få behandling.

Hvordan påvises hofteleddsdysplasi?

Legen utfører en av de første levedager den såkalte Ortolanis test for å se om leddhodet har glidd ut av hofteskåla ( hos 1/10 av  de med forandringer), deretter gjøres Barlows test for å se om leddhodet har lett for å gli ut.  Hvis noe er galt, kan legen kjenne det som en liten «glipp». Hofta er litt løs. Hos mange normaliseres dette i løpet av noen få dager.

På de fleste sykehus blir de babyene som får påvist slike funn, undersøkt med ultralyd av hoftene på barselavdelingen. Ortopedlegen gjør som oftest denne undersøkelsen. Den viser mer i detalj hvordan brusken er bygget opp og plassert. Da viser det seg at en del hofter er normale, og barna slipper behandling.

Ultralydundersøkelse gjøres også av de barna som har normale hofter når legen kjenner på hofta, hvis barnet er født i seteleie eller har mor, far eller søsken som har hatt hofteleddsdysplasi. Da hender det at ultralydundersøkelsen avslører noe legen ikke fant ved sin undersøkelse, slik at det er aktuelt med behandling.

Selv om barna er undersøkt som nyfødte, er det en rutine å sjekke hoftene på helsestasjonen ved 6-ukers- og 3-månederskontroll. Hvis hoftene da ikke kan «brettes ut» bra nok til sidene (med hoftene bøyet), blir barnet henvist til vurdering hos barnelege eller ortoped. Da kan det bli aktuelt med ekstraundersøkelser med ultralyd eller i sjeldnere tilfeller røntgen av hoftene. Det er heldigvis sjelden at man oppdager hofteleddsdysplasi på et sent stadium.

Hvordan er behandlingen?

Når legene er sikre på at det foreligger hofteleddsdysplasi, får barnet i Norge straks en spesialpute, en såkalt Frejkas pute, mellom beina. Hoftene bør ligge i «sprikestilling» for at hofteleddet skal utvikle seg normalt, ved at lårbeinskula ligger på plass i hofteskåla. I andre land brukes en skinne med samme effekt som puta hos oss. Puta skal alltid sitte på mellom stellene, og behandlingen fortsetter inntil barnet er mellom 3 og 4 1/2 måneder gammelt. En sjelden gang trengs det lengre behandlingstid.

Behandlingen er ikke vond, og barna venner seg fort til «sprikebehandlingen», men det å ha barn med sprikende bein, er upraktisk. Det kan blant annet bli trangt i barnevogna.

Hvordan foretas kontrollene?

Barnet kommer til kontroll 1–2 ganger for at barnelegen eller ortopedlegen skal kunne se om puta brukes riktig. Dessuten skiftes det til større pute. Ved avsluttet behandling (da fjernes puta) er prosedyren varierende. Barnet blir enten henvist til ny ultralyd eller til røntgenundersøkelse.

Noen steder blir det også foretatt en kontroll av barnet henimot 1-årsalderen, mens andre mener at det ikke er nødvendig med flere kontroller. Da skal foreldrene i stedet si fra på helsestasjonen hvis det er noe rart med ganglaget når barnet har gått et par måneder.

Framtidsutsikter

Hos de barna som har fått behandling for hofteleddsdysplasi, er framtidsutsiktene gode. Det vesentlige er at behandlingen har hindret barna i å få hofta ut av ledd og unngått den rare, vraltende gangen som var vanlig før hofteundersøkelsene ble startet. Det legene ønsker, er å forhindre at det oppstår tidlig slitasjegikt (artrose) i hoftene. Behandlingen som gjennomføres i dag, reduserer i alle fall sjansene betraktelig, og hvis det skulle oppstå slitasjegikt i hoftene senere i livet, er det gode muligheter for operativ behandling med hofteprotese.

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}