Premature barn – bekymringer og gleder

Premature barn – bekymringer og gleder
Du som leser dette, har kanskje nylig fått et prematurt barn eller kjenner noen som har opplevd den uventede og dramatiske hendelsen det er å få et barn som er født for tidlig.
Av Barnelege Jon Steen-Johnsen

Nyfødtavdelingen

De som får et barn som er født altfor tidlig, vil bli kjent med nyfødtavdelingen (neonatalavdelingen) på det sykehuset de sogner til. Der har foreldrene også rimeligvis fått mye informasjon om de problemene som kan oppstå for det lille barnet under behandling på nyfødtavdelingen. Skriftlig materiale i brosjyrer, bøker eller på internett er et fint supplement, men kan på ingen måte erstatte den personlige informasjonen dere får fra fagfolk.

Les våre spørsmål og svar om premature babyer her.

Temaet premature barn er enormt, og spenner fra litt for tidlig fødte barn som har minimale problemer til ekstremt premature barn. Denne tilstanden kan skape bekymring hos foreldrene, som engster seg for barnets leveutsikter og eventuelle komplikasjoner. I løpet av de siste 30 årene har andelen av små premature som overlever, økt sterkt. Det har skjedd som følge av bedre medisinsk behandling både før, under og etter fødselen.

Om for tidlig fødsel

Et normalt svangerskap varer 40 uker (282 dager). Alle barn som er født mer enn 4 uker for tidlig, altså tidligere enn 37. svangerskapsuke (259 dager), kalles premature. Det vil si at de er født før de er modne(pre = før, matur = moden). Definisjonen går altså ikke på vekten av barnet, men de aller fleste veier likevel under 2,5 kg.

Vekten på barn som blir født til vanlig tid (40 uker), varierer også betraktelig. Gjennomsnittlig fødselsvekt hos fullbårne norske barn er i dag omtrent 3500 gram. Både fullbårne barn og premature kan ha mye lavere vekt enn gjennomsnittet for alderen. Her kan du lese Dr Jons artikkel om små og store barn til termin -normalvariasjonen er stor.

Noen av de premature barna kan altså i tillegg til at de er født for tidlig, også ha spesielt lav vekt. Litt over 5% av alle barn som fødes hvert år i Norge, er premature. Det har vært en viss økning de siste årene, og i 2010 ble 5,9 % av alle barn i Norge født før 37 ukers svangerskap. Det var 3554 barn. Av disse kom 0,4 %, det vil si 217 barn til verden før de var 28 uker, eller tidligere enn 3 måneder før de skulle kommet ut av mors liv.

Fødselsvekten er da gjerne 1000 gram eller mindre. De siste årene har vi sett at noen barn som blir født etter 23–27 uker med fødeselsvekt fra 500–1000 gram, kan overleve etter en enorm behandlingsinnsats. De aller minste virker gjennomsiktige med tynn hud, mens andre er skrukkete og hårete. Brusken i nesen og ørene er ikke helt utviklet ennå. Med intensiv innsats går det stadig oftere bra. 

Mulige årsaker

Hvorfor fødes noen barn for tidlig? Det er mange forhold som kan ligge til grunn, og ofte vet vi ikke sikkert hva som er årsaken. For tidlig fødsel kan i enkelte tilfeller skyldes svakheter i livmorhalsen som gjør at den ikke klarer å holde seg lukket når fosteret blir større og tyngre.

I andre tilfeller kan fødselen inntreffe for tidlig på grunn av infeksjoner hos mor – uten at hun merket noe til infeksjonen selv. Derfor blir alle gravide som har født fortidlig før eller har hatt gjentatte aborter nå tilbudt å bli testet for GBS i urinen, for å kunne forebygge prematur fødsel og at man får babyer som blir dårlige rett etter fødselen. 

Ellers kan svangerskapsforgiftning (pre-eklampsi) med høyt blodtrykk, eggehvite i urinen og hevelse i kroppen gjøre det nødvendig med keisersnitt. Morkaka har i slike tilfeller for dårlig evne til å gi fosteret nok næring, og det er bedre for barnet at det blir født før tiden.

Spesielle sykdommer hos mor kan også ligge til grunn for prematur fødsel. Vi vet at røyking er en medvirkende årsak til prematuritet, og vi regner også med at betydelige fysiske og psykiske påkjenninger kan være en delårsak. Kunstig befrukning har dessuten gjort flerlingefødsler mer vanlig. At det blir født flere tvillinger, trillinger og flerlinger har ført til at det er blitt mer vanlig med premature fødsler enn tidligere. Stoffskiftesykdom som lavt eller høyt stoffskifte kan også være en årsak til fortidlig fødsel. 

Ved halvparten av alle premature fødseler kjenner vi ikke årsaken.

Psyiske og fysiske påkjenninger

Når familien har fått et prematurt barn med mange problemer, kan også skyldfølelsen lett komme. Hva har jeg gjort galt? De fleste av årsakene som er nevnt over, har det ikke vært mulig å gjøre noe med. Uansett er det viktig med god oppfølging i forbindelse med svangerskapskontrollene. Der gis det også gode råd.

For de som ikke er vant til det, kan det i første omgang være tøft å få et barn 3–5 uker før det var ventet. Men heldigvis byr for tidlig fødte barn sjelden på problemer. Barnet er i grunnen klar for fødselen fra 36. svangerskapsuke og framover. Fra da av klarer barna å produsere det stoffet (surfactant) i lungene som gjør at pustingen sjelden gir problemer. Det er imidlertid de barna som blir født før 36. svangerskapsuke, som med økende prematuritetsgrad får problemer med både spising og pusting. Mange må derfor sondemates på grunn av sugeproblemer, eller de får korte pustestopp (apné). Andre får mer alvorlige pusteproblemer, mens atter andre får infeksjoner og dermed et stort behov for medisiner. Hjerneblødning av lettere eller mer alvorlig grad kan også forekomme.

Intensivbehandling i mange uker for noen

Alle premature barn får spesielt tilsyn på nyfødtavdelingen ved barneavdelingen på sykehuset. De aller fleste trenger bare noen få dager eller uker med observasjon. De minste og svakeste krever imidlertid konstant overvåking og et enormt behandlingsopplegg. De som er født mellom 32. og 37. svangerskapsuke og veier som oftest over 1500–1600 gram. De er litt slappe i kroppen i likhet med andre premature.

De minste trenger gjerne også ekstra hjelp til å få i seg utpumpet morsmelk, som er den beste næringen disse barna kan få. Ellers har barna ofte spisevansker i en kortere periode. Premature barn har et betydelig varmetap, og legges gjerne i en varmeseng eller kuvøse.

De svært små er født mellom 28. og 32. svangerskapsuke. Med moderne pleie på en nyfødt-intensiv-avdeling klarer disse barna seg som oftest godt. Men lungene er umodne, og en del av barna trenger ekstra oksygentilførse, noen ganger i kuvøse og andre ganger med pustemaskin (respirator). Vekten deres varierer fra omtrent 800–1500 gram.

Nyfødtgulsott

Nesten alle premature barn får nyfødtgulsott, og de fleste må derfor ha lysbehandling i lyskasse eller lysseng. De spesielle lysstrålene påvirker bilirubinstoffet som forårsaker gulsott og gjør at gulheten avtar.

Uke 23 i graviditeten er nedre grense

De som er født før 28. svangerskapsuke og er mindre enn 800 gram. Man kan saktens spørre seg: Finnes det ingen nedre grense for hvor liten en for tidlig født kan være og likevel greie seg? Vi vet nå at det kan gå helt fint ned mot en svangerskapslengde på 23 uker, som er den grensen som gjelder her i Norge for om man skal satse på å redde babyens liv eller ikke. Under denne grensen er det mange leger og helsepersonale som ikke synes det er forsvarlig å redde liv. Vi vet at barnet får flere komplikasjoner og problemer desto mindre det er. Men mange barn i denne gruppen med VLBW (very low birth weight) kan nå med moderne overvåking klare seg bra med stor innsats på nyfødtavdelingen. Ikke minst må innsatsen være stor idet barnet fødes, siden det er avgjørende med riktig livreddende behandling. Disse barna et utsatt for mange mulige komplikasjoner, og alle må i starten ligge i respirator. Barna blir liggende på nyfødtavdelingen i mange måneder, og belastningen er voldsom både for det lille barnet og ikke minst foreldrene.

Foreldrene må leve med usikkerheten om hvordan det går fra dag til dag, i tillegg til usikkerheten rundt hvordan resultatet blir på lang sikt for disse barna. Noen har vært inne på en nyfødt-intensivavdeling og sett et virvar av apparater og ledninger, samt personale som svirrer omkring kuvøser og instrumenter av mange slag. Barnet ligger kanskje i kuvøse med slange i nese og munn. Det er da gjerne tilkoblet en pustemaskin og har kateter inn i blodårene for å få medisin, måle blodtrykket eller for at det skal tas blodprøver. Her måles det med apparater om barnet får passende mengde oksygen. Det gis også mat enten gjennom en sonde til magen eller i blodårene. Premature har lett for å stoppe å puste, og apparater som passer på og varsler om pustestopp, er en del av helhetsbildet på en slik avdeling. Helsepersonalet er dessuten alltid årvåkne.

Kengurumetoden

Men hvordan har det lille barnet det oppe i alt dette? Vi er blitt mer og mer oppmerksomme på at dette nurket også trenger kjærlig nærkontakt fra både foreldre, søsken og pleiepersonale. Selv intensivbehandlede barn tas derfor om mulig ut av kuvøsen en kort stund for at det skal få kroppskontakt med moren, kengurumetoden.

Barn som er født altfor tidlig, får ikke sjelden komplikasjoner. De minste får pusteproblemer link til pusteproblemer hos nyfødte på grunn av umodne lunger. Hvis problemene vedvarer over lengre tid, kan det oppstå lungeskader. Blodtrykket må passes på, og problemer med dette eller pusten kan føre til hjerneblødning hos en del av de premature. Det dreier seg i de fleste tilfeller om små hjerneblødninger som neppe får noen varig betydning. Det er ofte vanskelig å gi barnet ernæring, og rett etter fødselen går gjerne barnet mye ned i vekt og trenger ekstra kaloritilførsel for at det skal få en brukbar vektøkning. Lavt blodsukker er et annet problem som stadig må passes på. Premature har også nedsatt immunforsvar. Infeksjoner forårsaket av bakterier, virus eller sopp kan derfor kreve langvarig antibiotikabehandling.

Flere barn klarer seg

Prognosen for premature barn er blitt langt bedre de siste 20 årene, men det er ikke til å komme forbi at en god del barn får skader. Grensen for intensiv behandling er nå senket til 23 ukers svangerskap, og vi vet at de barna som er så små, løper en betydelig risiko med tanke på senskader – hvis de overlever. Det ser nå ut til at opptil 85 % av alle barn over 28 ukers svangerskap kan overleve. Av barna som er yngre enn 32 uker, regner vi nå med at mellom 4 og 10 % får alvorlige funksjonshemninger (blant annet cerebral parese og forsinket psykisk utvikling), mens minst 25–30 % får lettere funksjonshemninger som hyperaktivitet, visse adferdsforandringer og små eller store lærevansker (kognitive funksjoner). En stund følges premature barn opp av barneavdelingen ved sykehuset (avhengig av prematuritetsgraden), men behovet er stort for støtte og hjelpetiltak fra PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i oppveksten.Oppdatert informasjon om premature barn kan du få her:

Prematurforeningen

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}