Gulsott hos nyfødte

Gulsott hos nyfødte
Gulsott ser vi hos omtrent halvparten av alle nyfødte, og det er helt normalt. Årsaken til at huden blir gul er opphopning av bilirubin i kroppen og huden. Som foreldre har dere kanskje akkurat opplevd at den nyfødte babyen fikk lysbehandling for å redusere betydelig gulsott.
Av Barnelege Jon Steen-Johnsen

Bilirubin (gulfargestoffet) dannes normalt hos alle mennesker, også fosteret. Når de røde blodlegemene med «blodfargestoffet» hemoglobin normalt nedbrytes produseres bilirubin. Hos fosteret er det moren som tar hånd om dette gule avfallsproduktet gjennom navlestrengen.

Når barnet er kommet ut, må barnekroppen selv kvitte seg med bilirubin. Det er barnets lever som gjør jobben, men den er ikke vant til oppgaven. Det enzymet som skal gjøre jobben, trenger litt tid for å modnes og komme i gang. Derfor vil det normalt i en overgansperiode være en høy mengde bilirubin i kroppen og gulfarge på huden. Gulsotten viser seg hos fullbårne barn fra 2.–3. levedag – først i ansiktet, så på kroppen. Bilirubinmengden kan måles med spesielle apparater eller blodprøve. Når mengden bilirubin blir over 100 mikromol pr liter blod kommer gulheten. Skulle du ha kommet hjem fra barsel og babyen din blir gul og slapp, så skal du kontakte barselavdelingen med en gang slik at babyen din kan sjekkes, uansett tid på døgnet.  

Hvorfor blir barna gule?

Diskusjonen om bloddoping er svært aktuell i i forbindelse med idrett og store konkurranser som olympiske leker. Da er det snakk om å tilføre kroppen et stoff som lager flere røde blodlegemer. Det samme skjer i kroppen hvis du over tid oppholder deg i stor høyde. Oppe i høyden er oksygenspenningen i lufta lavere enn i lavlandet. Kroppen må ha god tilførsel av oksygen for å leve og vokse, og når det er lite oksygen, lager kroppen flere røde blodlegemer. Det er disse blodlegemene som transporterer oksygen til kroppen.

Inne i mors mage er forholdene for fosteret omtrent som å være høyt til fjells. Mengden oksygen som fosteret får via morkaken, er såpass lav at den lille kroppen produserer masse ekstra røde blodlegemer. Det gir høy blodprosent. På denne måten får fosteret nok oksygen til å vokse seg ferdig. Når barnet kommer ut av mors mage og begynner å puste selv, får barnet større oksygentilførsel. Babyen trenger ikke lenger så mange røde blodlegemer, og de ekstra blodlegemene blir de første dagene nedbrutt (ødelagt).

Kraftig gulsott kan opptre hvis det foreligger uforlikelighet mellom blodtyper hos mor og foster. Hvis mor har blodgruppe Rh minus (Rhesus minus) og fosteret har arvet Rh pluss (Rhesus pluss), eller hvis det er spesiell uforlikelighet i ABO-blodgruppene, kan barnet få sykdommen erytroblastose. Her kan du lese mer 

Alle gravide sjekket gjennom en blodprøve om man er rhesus positiv eller rhesus negativ og også hvilken blodtype man har på den første svangerskapskontrollen. Det testes også for andre blodtypeantistoffer i blodet. Nytt fra 2016 er at hos de gravide som er rhesus negative, eller som har utviklet antistoffer mot andre faktorer i blodet vil bli testet igjen i ca uke 28. Dersom denne blodprøven viser at fosteret har rhesusfaktor positiv til mor få antistoffer gjennom en sprøyte for å forhindre at hun lager disse antistoffene selv. 

Skulle det være slik at mor allerede har rukket å danne antistoffer selv vil man følge opp fosteret tett gjennom resten av graviditeten for å se at det utvikler seg som det skal. Mors antistoffer kan i værste fall angripe barnets blod og skade fosteret. Behandling er blodoverføring til fostert i mors liv, eller også noen ganger forløsning før termin. 

For å forhindre at mor danner antistoffer i sammenheng med fødselen blir alle babyer der mor har rhesus minus og der babyen har rhesus positivt blod vil mor få en Anti-D sprøyte for å hindre henne i å lage antistoffer mot rhesus positivt blod. Det er i tilfelle hun skal ha flere barn. Dette er en tilstand hvor barnets blodlegemer alt i mors liv kan skades og brytes ned. Det kan føre til alvorlig blodmangel og gulsott alt ved fødselen og krever rask behandling. Slike sykdommer er i dag svært sjelden på grunn av effektiv forebyggende behandling. Vanligvis er det slett ikke farlig. Hos de aller fleste er mengden av bilirubin beskjeden, og da gjør det ingen skade. Hvis mengden av bilirubin blir høy (og barnet blir intenst gult), kan det være fare på ferde.

Bilirubin når ikke bare ut i huden, men til alle kroppens organer, også hjernen. Nervecellene i hjernen kan skades av store mengder bilirubin. Ved spesielle sykdommer (som Rhesus-uforlikelighet mellom mor og barn - se ovenfor) kunne barna tidligere få alvorlig cerebral parese og eventuelt bli døve, men det var før vi lærte å forebygge sykdommen og kunne foreta utskifting av blodet. Vi vet altså at sterk gulsott kan føre til hjerneskade. Behandling for å redusere kraftig gulsott Omkring 5 % av alle nyfødte barn får behandling på nyfødtavdelingen ved sykehuset. Barn har til alle tider fått gulsott, men at lysbehandling kan minske gulheten, ble først oppdaget av en observant sykepleier i England i 1956. Hun la merke til at de barna som lå nær vinduet på barnestua, var mindre gule enn barna som lå i andre enden av rommet. Det førte til at lysbehandling ble startet fra omkring 1970, blant annet her i Norge. Norske barneleger har vært i første rekke når det gjelder forskning på dette området.Forskerne har funnet ut at lyset som når huden, trenger inn og påvirker det gule fargestoffet. Det dannes såkalte foto-isomerer som er vannløslige og gjør at bilirubinet raskere blir skilt ut av kroppen. Dermed minsker barnets gulfarge.
 

Behandling

Hvis babyen raskt blir altfor gul (som ved erytroblastose-se ovenfor) som kan være farlig hender det at barnelegen må behandle med medisin (immunglobulin) som gis i barnets blod. Immunglobulin binder bilirubin slik at det ikke fører til skade. En sjelden gang må man også i dag foreta blodutskiftning på babyen, men dette var vanligere før lysbehandlingens tid. Hvordan gjennomføres lysbehandlingen? Det er flere måter å gjøre dette på. Lys fra et vindu er ikke effektivt nok, slik at det i mange år har vært benyttet en lyskasse hvor lysrør stråler ned på det avkledde barnet. Det er nødvendig å dekke til øynene på babyen, og lysbehandlingen gjør at barnet må skilles fra moren en god del av dagen. Som oftest vil det være aktuelt med lysbehandling i 1–2 døgn. Mengden bilirubin i kroppen kontrolleres med blodprøver.
De siste årene er det også kommet andre måter å lysbehandle på. En lyskilde plasseres under barnets krybbeseng. Babyen ligger i en slags gjennomsiktig sovepose, bilibed eller med et såkalt biliblanket, som er et slags ullteppe som inneholder en fiberoptisk lyskilde. Ved disse to siste metodene behøver ikke barnet å skilles fra mor.

En av brukerne våre på Facebook sier følgende da vi spurte om lysbehandling: "Ja, 1 døgn for nr 1. Lyskasse, men fikk ha henne på magen med lyskassen over oss da jeg syntes det var for jævlig at hun skulle ligge alene i ei kasse. Ei sykepleier som tipset om at vi kunne gjøre det sånn."

Er lysbehandling farlig?

Det er ikke noen holdepunkter for at lysbehandling har bivirkninger. Tvert imot gjennomføres den for at barnet skal være sikret mot skader som gulfargestoffet måtte medføre. Likevel er det viktig med regler for hvem som trenger slik behandling. Hvem skal lysbehandles er det litt uenighet blant ekspertene om. Det som avgjør om behandling skal gis, er graden av gulhet, og den måles ved å undersøke bilirubinet. Hvis verdiene er over et visst nivå (ca 350 mmol/l) antar man at barnet kan skades, og derfor startes lysbehandling. Grensen for når behandling igangsettes, er mye lavere for premature og for nyfødte som er syke. Hos friske nyfødte har ekspertene de siste 10 årene diskutert hvor mange som trenger lysbehandling.

Lysbehandling fører kan hende til at mor og barn må skilles i noen dager, og det er ikke gunstig. Det er enighet om at unødvendig mange barn legges i lys. Mange steder i verden (også i Norge) er grensen for når lysbehandling startes, blitt hevet slik at færre barn behandles.

Barna blir gule først etter noen dager, og derfor er det bekymringsfullt når trenden nå er tidlig utskriving fra fødeavdelingen. Noen barn kan bli ekstra gule hjemme uten at gulsotten oppdages, og uten at de får nødvendig behandling. De senere årene har dette ført til skader hos en del barn, forårsaket av bilirubinets påvirkning på nervecellene i hjernen. Gulsott forsvinner hos de fleste gradvis i løpet av noen uker. Hvis tilstanden holder seg eller øker, bør helsesøster kontaktes. Da kan det skyldes spesielle stoffer i morsmelken som fører til at gulsotten holder seg, men en sjelden gang kan det være andre sykdommer som må utelukkes.

Hvis babyen din blir slapp og sover mye, spiser lite med eller uten gulfarge, så bør du ta kontakt med barselavdelingen din igjen for å sjekke bilirubinverdiene. Her skal du ikke nøle om du skulle være i tvil, da er det bare å ringe. Dette kan skje flere uker etter hjemkomsten også. 

Snart kommer det en app som man kan bruke på smartphones for å se om babyen er gul

Ny rutine når mor er Rh-negativ. 

Wikipedia om bilirubin

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}