Neste ekspertsvar

Barnet kommer ut-dramatisk start på livet!

Barnet kommer ut-dramatisk start på livet!
Så lenge barnet er i magen, kalles det et foster. I morsmage har fosteret en beskyttet tilværelse. Der får gutten eller jenta varme, oksygen og næring fra mor, mens organene vokser, modnes og gjøres klar for å greie overgangen til et selvstendig liv.
Av Barnelege Jon Steen-Johnsen

Fosteret får næring fra mors blod, og maten fosteret bruker til å vokse (særlig sukkerstoffet glukose) overføres til fosterblodet i morkaken. Den veien kommer også oksygenet (surstoff) som må til for at den lille kroppen skal kunne leve. Det er det oksygenet moren puster inn i sine lunger, som når fram til fosteret. Mengden oksygen i fosterblodet er mye lavere enn etter fødselen, men likevel nok til at alle viktige organer får det som trengs.

Mount Everest i livmora

Fosterets situasjon likner de forholdene idrettsfolk befinner seg i under høydetrening – og når folk klatrer i Mount Everest. Det fører blant annet til at fosteret får en langt høyere blodprosent enn det som trengs etter at barnet kommer ut.
Lungene til fosteret er fylt av væske. Inne i magen brukes ikke lungene, men fosteret forbereder seg på tilværelsen utenfor livmoren med små «pustebevegelser» av og til. Fosterets tarm tar imot fostervann som svelges, men tarmen brukes ikke for å oppta næring. Det skjer først etter at barnet er født.

Det store øyeblikket – fødselen

Fødselen er de mest dramatiske timene i et menneskes liv. Etter den strevsomme turen gjennom fødselskanalen skal barnets kropp virke på en helt annen måte enn før. Når barnet kommer ut og navlesnoren – eller selve livsnerven – kuttes, får ikke barnet lenger oksygen, varme og næring fra moren. Aldri siden i livet skjer så store forandringer i menneskets kropp. Det er et under at det går så bra!
Inne i livmoren var barnets lunger fulle av væske. På vei ut av mor presses brystet sammen, og noe væske kommer da ut. Barnet trekker pusten (har øvet seg litt på forhånd i «vannbadet»), og luft kommer inn i lungene. Da suges mye av «lungevannet» opp i blodårene og vævet omkring. Nyfødtskriket er flott og hjelper til med å tømme lungene for væske. Det tar flere timer før alt vannet er ute.

Fra lungene skal oksygenet nå bringes ut i kroppen med blodet, som har tatt helt nye veier. Blodomløpet forandres voldsomt. Det oksygenrike «friske» blodet kommer ikke lenger fra navlesnoren (navlevenen), for den er klippet over. Det brukte blodet forandrer retning i hjertet og finner veien ut til lungene, som plutselig må gjøre den jobben de er laget for: å forsyne de røde blodlegemene med oksygen.

Se kretsløpet animert her, både før og etter fødsel 

Når barnet kommer ut, er tilførselen av væske fra mor plutselig borte. Barnet taper væske, og de første dagene mister barnet derfor mellom 3 og 10 % av fødselsvekten. Nå skal tarmen begynne å jobbe. Fram til nå har det vært litt tarmsafter og nedsvelget fostervann i tarmen, men innholdet har vært sterilt uten bakterier.

At barnet straks kan suge av mors pupp, er flott, og den beste næringen som kan tenkes (morsmelken), kommer fram til tarmen. I løpet av noen få dager må tarmen tilpasses både fett, sukker, proteiner, melkesyrebakterier og vanlige tarmbakterier. Det er ikke rart at det kan bli litt irritasjon med løs, rar avføring (overgangskatarr), før spedbarnsavføringen stabiliserer seg og blir lysegul og får en litt sur lukt.

Dette er litt av det livets under som fødselen representerer. De fleste barn kommer igjennom denne dramatikken med total omlegging av blodsirkulasjonen og etablering av pustefunksjon uten av de får noen skade, men vokser opp som friske barn.

Artikkelen er opprinnelig publisert i 2011 og oppdatert i 2015

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}