Bli gravid

Bli gravid
Det aller beste er å planlegge en graviditet, da kan du ta folat i god tid før du blir gravid, du kan slutte å røyke/snuse og du kan generelt legge til rette for den nye verdensborgeren. Men livet lar seg ikke alltid planlegge og det går helt fint for det!
Av Jordmor Siri

Lev som vanlig

Det er egentlig ikke så mye du må endre i livet ditt i forhold til en graviditet om du lever relativt normalt. Det vil si at du beveger deg fysisk og har et regelmessig kosthold og er normalt frisk. Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt. 

Det er helt normalt at det tar inntil ett år før man blir gravid, uansett om du har brukt prevensjon eller ikke. Så vil det være ca 10% som sliter ytterligere med å bli gravid. Har du ikke blitt gravid innen ett år, så kan det være greit å søke hjelp hos legen din og bli henvist til spesialist slik at du og kjæresten din kan få sjekket dere og få forslag til tiltak som kan hjelpe. Man regner i dag at mellom 4 og 7 % av par ikke greier å lage barn sammen. Ca 15% av alle kvinner opplever en eller annen gang i løpet av livet fruktbarhetsproblemer.

FOLAT Det aller beste er å planlegge en graviditet, men det går fint om du ikke får tid til det heller. En av de viktigste forberedelsene du gjør er å ta folat. Nærmere bestemt minst 400 mikrogram pr dag, gjennom hele graviditeten og ammeperioden. Naturlig fremstilt folat er ikke farlig, så det kan du ta trygt -selv om det skulle gå en stund før du blir gravid. Folat har mange egenskaper, en av dem er at det kraftig reduserer sjansen for å få et barn med nevralrørsdefekter. Har du noen i nær familie med ryggmargsbrokk eller andre lidelser som stammer fra nevralrørsdefekter, skal du ha 1200 mikrogram om dagen. Dette er de norske anbefalingene.

MEDISINER Dersom du står på faste medisiner, uansett type, kan det være en fordel å høre med legen din om noen av disse kan være skadelige for en baby, og om det er noen du bør bytte ut med medisiner som ikke er så skadelige.

Du må aldri slutte å ta medisiner uten at du gjør det i samråd med legen din, det kan være skadelig både for deg og babyen din. Det allerbeste er å gjøre dette før en graviditet er påbegynt både av hensyn til deg og en kommende baby, men det går også greit å bytte underveis. Lurer du på om medisinen du tar kan være skadelig kan du sjekke med Trygg mammamdisin nye offentlige nettsider om graviditet og medisiner, giftstoffer og andre potensielt skadelige stoffer.

RUSMIDLER Det anbefales at du slutter helt med alkohol og tobakk under graviditeten. Det aller beste er om du klarer å slutte nå mens du planlegger å bli gravid. Det øker i tillegg dine muligheter for å bli gravid. Tenk på det som en av de beste investeringene du kan gjøre i livet ditt for både deg og den kommende babyen. 

Narkotiske stoffer skal man holde seg langt unna da fosteret i stor grad får den samme rusen som mor gjør. Fosteret har en dårligere utviklet lever og bryter ikke ned stoffene like raskt, så i værste fall er nurket ruset i flere dager etterpå.  

ARBEID Det er svært få arbeidsplasser det er farlig å jobbe ved når man skal bli gravid. Men noen er mer utsatte enn andre, det er for eksempel om du jobber på en operasjonsavdeling der man bruker narkosegasser. Eller du jobber med løsemidler. Senere forskning har vist at det kan gi økt fare for abort og misdannelser. Bønder, landskapsgartnere er en yrkesgruppe som skal være litt på vakt når det gjelder giftige stoffer, for eksempel maursyre. I tillegg kan katt, sau og andre dyr på gård også ha med seg toxoplasmose og være en potensiell fare. Ha alltid god håndhygiene når du har jobbet med jord og rått kjøtt, bruk gjerne hansker i tillegg. 

Er du i en arbeidssituasjon som kan være potensielt skadelig for babyen din kan du har rett på svangerskapspenger. Uansett skal arbeidsplassen din tilrettelegg for deg når du er gravid, der det er mulig. 

TIMING Å treffe riktig på eggløsningen er viktig. Et egg lever som oftest i ett døgn, mens en sædcelle kan leve inntil 96 timer -det er fire døgn. Ved en vanlig 28 dagers syklus vil det være fornuftig å begynne å ha samleie annenhver dag fra dag 9 etter første dag av siste mens. Har du uregelmessig mens kan du eventuelt begynne ennå noen dager tidligere dersom du har en kortere syklus, og har du en lengre syklus kan du vente ytterligere noen dager.

Nå finnes det også flere måter å finne ut mer spesifikt når du har eggløsning. Er du ikke blant de få som kjenner det hver måned når de har eggløsning, så kan det hende at du trenger litt hjelp. Måle temperaturen er den billigste måten å finne ut av dette på. Du må da måle temperaturen hver morgen gjennom hele syklusen. Når den stiger mellom 0,2-0,5 grader fra sin basaltemperatur, så har du eggløsning. Temperaturen vil holde seg litt høyere frem til du får mensen, alternativt gjennom hele graviditeten om du skulle bli gravid. De fleste ser et mønster etter å ha holdt på med å måle temperaturen i noen måneder. Du kan kjøpe et elektronisk termometer på apoteket, det bør ha to desimaler etter tallet.

Det finnes en liten computer som hjelper deg og som har en finere måleskala enn vanlige temperaturmålere, som du kan kjøpe. Denne kan du bruke som prevensjons metode etter at du har født også. Denne vil lagre alle dataene for deg.

En annen type fertilitets computer måler hormoninnholdet i urinen din gjennom syklusen og forteller deg gjennom dette når du får eggløsning. 

Urinprøve. Her finnes det flere metoder, enten bare sticks som du tisser på og som forteller der og da om du har eggløsning eller ikke. Dette er på kort sikt den billigste måten, men kan bli dyr dersom det tar tid før du blir gravid. 

SYKDOMMER Har du slitt med spiseforstyrrelser eller psykiske lidelser er det en stor fordel å etablere kontakt med jordmor tidlig i graviditeten. Alternativt tidligere behandlere som du har vært i kontakt med som kjenner deg godt. For mange er det å vite at de kan få hjelp når de trenger det nok til å greie seg fint gjennom graviditeten, men for noen trengs det litt ekstra hjelp. Dette har både med hormoner, kroppsendring og endring av status å gjøre, man skal bli foreldre tilet lite menneske. Har du smittsomme sykdommer som kan overføres til barnet du bærer, som HIV, Herpes, Hepatitt eller andre alvorligere sykdommer, så er det fornuftig å planlegge en graviditet i forhold til dette. Her bør du snakke med legen din i forkant, eller umiddelbart om du er gravid. Har du kroniske lidelser som diabetes, epilepsi, høyt eller lavt stoffskifte eller andre sykdommer som gjør at du kan bli ustabil i hormonbalansen eller trenger medisiner, så er det alltid lurt å planlegge en graviditet.

SLITER DU MED Å LAGE BARN Det kan være mange årsaker til dette, og har dere prøvd å lage barn i mer enn ett år, så er det naturlig å søke hjelp hos fastlegen. Er kvinnen mer enn 35 år kan dere søke legehjelp allerede etter 6 måneder uten graviditet. Fastlegen vil henvise dere videre til spesialist for å sjekke fertiliteten hos dere begge. Hos kvinner er det hormoninnholdet som kartlegges. Hennes eggstokker, eggledere og livmor, at det ikke er noen hindringer. Hos mannen vil man også sjekke hormoner og sædens kvalitet og kjønnsorganet.

Tidligere sykdom kan også spille inn og vil derfor bli kartlagt. Ved optimale forhold regner man med at det kun er 20% sjanse for en graviditet ved hver eggløsning. Av alle befruktede egg ender så mange som 60-80% i abort, de fleste av disse rundt den perioden der man skulle ha hatt sin første mens og oppleves derfor ikke som en abort.

Assistert befruktning
Det kan også være aktuelt med assistert befruktning om man ikke blir gravid. Da velger dere sammen med legen den metoden som passer best for dere, i forhold til hvor problemet ligger og i forhold til hva dere syns er en metode dere kan benytte dere av. Aktuelle metoder er Inseminasjon, enten med parets egen sæd eller med donorsæd. Invitrofertilisering, såkalt IVF. Ved vanlig IVF skjer det en befruktning av en uthentet eggcelle utenfor mors kropp. En nyere metode er såkalt ICSI. Det er en mikroinjeksjon av en sædcelle inn i en eggcelle. Det befruktede egget vil så implanteres igjen inn i livmoren og forhåpentligvis fortsette sin vekst og bli til en baby. Ca 30% av disse blir til slutt gravide etter assistert befruktning.

Når man først har blitt gravid er det ingen forskjell i forhold til abortfaren eler faren for misdannelser hos fosteret enn hos naturlig gravide. I Norge er det foreløpig ikke lov med eggdonasjon, men sæddonasjon. Stadig flere norske par og enslige kvinner drar derfor til utlandet for å bli gravide ved hjelp av donoregg.

Matportalen om listeria og toxoplasmose 

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}