Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Når vi snakker om fødselstraumer, mener vi Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som oppstår etter fødselen. Vi inkluderer også de kvinnene som kanskje ikke møter de kliniske kriteriene for PTSD, men som har noen av symptomene på lidelsen.

PTSD er betegnelsen på et sett av normale reaksjoner på en traumatisk, skremmende eller vond opplevelse. Det er en lidelse som kan oppstå når man har opplevd eller vært vitne til livstruende hendelser. Vanligvis regner vi dette som for eksempel krigsopplevelser, naturkatastrofer, terrorhandlinger, alvorlige ulykker, eller voldshandlinger mot enkeltpersoner, som for eksempel voldtekt.

En traumatisk opplevelse kan imidlertid være en hvilken som helst hendelse som innebærer fare for livet eller fare for alvorlig skade mot en selv eller noen som står en nær (f.eks. ens egen baby). Derfor er det nå en økende forståelse for at Posttraumatisk stresslidelse kan være en konsekvens av en traumatisk fødsel.


Karakteristiske trekk ved PTSD inkluderer:

  • En opplevelse som involverer fare for livet eller fare for alvorlig skade mot et individ eller noen som står dem nær (f.eks. babyen deres).
  • En reaksjon på hendelsen i form av intens redsel, hjelpesløshet eller skrekk.
  • Vedvarende gjenopplevinger av hendelsen, i form av påtrengende og gjentagende minner, flashbacks og mareritt. Personen vil vanligvis kjenne seg urolig, engstelig eller panisk når han/hun blir utsatt for noe som minner ham/henne om hendelsen.
  • Unngåelse av alt som kan minne om traumet. Dette kan innebære unngåelse av å snakke om det, selv om kvinner noen ganger går gjennom faser der de snakker så mye om den traumatiske hendelsen at det kan virke om en besettelse.
  • Vonde minner og et behov for å unngå påminnelse om traumet vil ofte resultere i søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Man kan også kjenne seg sint, irritabel og være i konstant kriseberedskap (kjenne seg skvetten eller på vakt hele tiden).

Det er viktig å huske at PTSD er en normal reaksjon på en traumatisk opplevelse.

Gjenopplevingen av hendelsen med flashbacks fulgt av genuin engstelse og redsel er utenfor personens kontroll. Det er sinnets måte å prøve å rasjonalisere en ekstremt skremmende opplevelse, og er ikke tegn på personlig ”svakhet” eller manglende evne til å takle situasjonen.

HVEM FÅR FØDSELSTRAUMER?

"Fødselstraumet er i øynene til den som ser" 

Cheryl Beck (Nursing Research January/February 2004 Vol 53, No.1)
Enkelte kvinner opplever hendelser under fødselsforløpet (såvel som under graviditeten og i tiden etterpå) som ”alle” forstår kunne traumatisert en hvilken som helst person.
For andre kvinner er det ikke nødvendigvis sensasjonelle eller dramatiske hendelser som utløser traumet, men andre faktorer, som tap av kontroll, tap av verdighet, fiendtlige eller vanskelige holdninger blant menneskene rundt dem, følelsen av ikke å bli hørt, eller fravær av informert samtykke til medisinske fremgangsmåter.


Research gjort på dette området er begrenset, og har per i dag først og fremst fokusert på sammenhengen med forløsningsmetode. Imidlertid er det en kjensgjerning at risikofaktorer som kan lede til fødselsrelatert PTSD omfatter en veldig kompleks blanding av objektive (f.eks. måten man ble forløst på) og subjektive (f.eks. opplevelsen av å tape kontroll) faktorer. Disse omfatter:

  • Langvarig fødsel, eller kort og veldig smertefull fødsel
  • Å bli igangsatt
  • Dårlig smertelindring
  • Opplevelse av å miste kontroll
  • Mye medisinsk inngripen
  • Traumatisk eller kritisk forløsning, for eksempel hastekeisersnitt
  • Upersonlig behandling eller problemer med helsepersonells holdninger
  • Å ikke bli hørt
  • Manglende informasjon eller forklaring
  • Manglende uforstyrrethet og verdighet
  • Redsel for babyens sikkerhet
  • Tilfeller der babyen må overføres til spesialavdeling
  • Dårlig barselomsorg
  • Tidligere traumer (for eksempel i barndommen, i forbindelse med en tidligere fødsel eller i forbindelse med vold i hjemmet)

I tillegg er det mange kvinner som ikke lider av PTSD, men som lider under noen av symptomene på PTSD etter å ha gjennomgått vanskelige fødselsopplevelser, og dette kan forårsake genuin og langvarig uro. Disse kvinnene trenger også støtte.


Til slutt: Menn som er vitne til sin partners traumatiske fødselsopplevelse, kan også kjenne seg traumatiskert av dette. Du kan gå til siden “Hjelp til partnere og familie” for å lese mer om dette.

HVA ER ANNERLEDES VED FØDSELSRELATERT PTSD?
Det kan kanskje være vanskelig å forstå hvordan en prosess som er så tilsynelatende ”naturlig” som en fødsel kan være traumatisk, men det har i en årrekke være kjent at kvinner kan lide under ekstremt psykisk stress som en konsekvens av fødselsopplevelsen de har hatt, av flere og sammensatte årsaker som ofte settes i forbindelse med fødselens karakter.

Dessverre fører forskjellene mellom den normale oppfatning av hvordan en fødsel er, og noen kvinners opplevelse av fødselen, til at kvinner som lider av PTSD ofte kjenner seg veldig isolert og avskåret fra andre mødre. De opplever også at de ikke blir hørt i et samfunn som ikke forstår psykologien bak fødselen, og som derfor forventer at mødre skal bli ferdige med fødselsopplevelsen i løpet av kort tid.


På grunn av dette opplever kvinner som lider av fødselsrelatert PTSD ofte at de ikke har noen de kan finne støtte hos, fordi selv andre mødre, som ikke har hatt noen traumatisk fødsel, kan ha problemer med å forstå hvor sterkt man kan bli påvirket av en vond fødselsopplevelse. Dette kan gjøre kvinnene som lider av fødselsrelatert PTSD ensomme og deprimerte, fordi de ofte føler at de på et teller annet vis er “svakere” enn andre kvinner, siden de ikke klarer å bli ferdige med fødselsopplevelsen sin, til tross for at andre oppfordrer dem til å ”legge det hele bak seg”. Som et resultat kan de i stedet opparbeide en voldsom skyldfølelse.


Dette er en fryktelig tilleggsbyrde for disse kvinnene, og det kan sette dype spor i livene deres. Måten PTSD fortoner seg på, betyr at den konstante ”drøvtyggingen” av fødselsopplevelsen er utenfor kvinnens kontroll, men dette blir stadig misforstått, selv av helsepersonell. Dessverre kan distansen til andre og mangel på støtte føre til at kvinner med fødselsrelatert PTSD opplever at forholdet til venner og familie forringes. For eksempel ender mange kvinner opp med å bli revet mellom et ønske om å få flere barn, og sin bestemmelse om å unngå flere graviditeter. De kan også ende opp med å miste interessen for sex, og disse problemene kan slite på forhold.
Det er også bekymringsfullt at mange kvinner også kan ende opp med å prøve å unngå medisinsk behandling som for eksempel celleprøver.
For mange kvinner er den største bekymringen de problemene de kan ha med å knytte seg til babyen sin, som de kan oppleve som en constant påminnelse om traumet de har opplevd.

ER IKKE DETTE BARE EN FØDSELSDEPRESJON?
Nei. PTSD kan overlappe med en fødselsdepresjon fordi noen av symptomene er de samme, men det er en tydelig forskjell mellom de to lidelsene, og de må behandles individuelt.


Fordi det generelt er lite viten om dette problemet, blir dessverre mange kvinner feildiagnosert som lidere av fødselsdepresjon og foreskrevet medisiner som kan gjøre lite eller intet for å forbedre situasjonen deres.

Kvinner forteller at de svært ofte blir fortalt av helsepersonellet de møter at de må prøve å ”komme seg videre” med livene sine, eller at de bare burde være takknemlige for at de har en frisk baby. Dessverre vitner denne type utsagn om en volsom misforståelse av karakteristikkene typisk for PTSD, og kan faktisk være med på å forverre følelsene av skyld og isolasjon som disse kvinnene allerede har. Kvinnen kan ende opp med en respet på antideppressiver, bare fordi helsepersonnellet ikke forstår lidelsen.


Det er likevel viktig å merke seg at depresjon kan gå hand i hånd med fødselsrelatert PTSD, så det er ikke alle som blir feildiagnosert, og om du har fått en resept på antideppresiva, så kan dette godt være en passende måte å ta tak i problemene når det gjelder din spesifikke situasjon.

Hvis du er bekymret for noe omkring dette, bør du snakke med fastlegen din eller annet helsepersonell om det for å få videre råd og veiledning. Du kan gjerne vise dem en kopi av denne artikkelen dersom de ikke synes å kjenne til fødselsrelatert PTSD eller om de ikke synes å vite at dette trenger spesialisert behandling.

Denne informasjonen er hentet fra den britiske støtteorganisasjonen Birth Trauma Association (BTA), og oversatt  etter tillatelse fra BTA. Du finner artikkelen i sin helhet her . Øvrig informasjon om BTA finner du på denne linken.

Norske forhold:
Hvis du sliter etter fødselen din er det viktig at du snakker med jordmoren eller fastlegen din, slik at du kan bli henvist videre for å få hjelp. I Oslo området har Nic Waal gruppetilbud for gravide og mødre der man blir fulgt av fagfolk og kan få snakket om det som er vanskelig slik at man kan komme seg videre. Det er lege eller psykolog som henviser til disse samtalene, så det er bare å spørre. Ellers i landet er det også BUP'er der man kan få hjelp. Jordmor og fastlege vil kunne fortelle deg om systemet der du bor. 

Artikkelen er først publiser i 2013 og oppgradert i 2015

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}