Hvorfor heter det melketenner?

Hvorfor heter det melketenner?
På engelsk heter det milktooth, på tysk Milchzahn og på fransk dent de lait, og navnet er det samme i store deler av verden. Vi er åpenbart enige om at melketenner har noe med melk å gjøre – men hva?

Av journalist Henriette Westerlund Eriksen

Babyen lever som kjent av melk den første tiden, og de første melketennene starter gjerne å vokse ut fra vi er omkring seks måneder gamle. (Dette er forøvrig veldig individuelt, noen får de første små tennene allerede i tre måneders alder.)

Det er (ifølge ordboken) to mulige forklaringer på at tennene har dette navnet:

Det ene er at disse tennene har en melkeaktig blåhvit farge (i motsetning til de gulaktig hvite man senere får). En annen forklaring er at melketennene titter frem mens barnet fremdeles ammes, og sistnevnte er vel også den mest plausible forklaringen.

Melketennene er mindre og har tynnere emalje enn voksentennene. Emalje er forøvrig det sterkeste materiet i kroppen vår!

I hvilken rekkefølge kommer melketennene?

Vanligvis kommer de to første nede, deretter kommer overkjevens fire fortenner, før sidefortennene i underkjeven viser seg. Rundt 1-årsalder vil mange barn ha fått de åtte fortennene. Deretter kommer de fremste jekslene, «1-årsjekselen», hjørnetenner og de bakerste jekslene, «2-årsjekslene», i tur og orden fra 1 til 2½ års alder. Da skal alle tyve melketenner være på plass.

Melketenner på lånt tid

Jo eldre vi blir, jo større blir kroppen, kraniet og kjevene. Men tennene endrer ikke størrelse som resten av kroppen og derfor må melketennene skiftes ut.

De permanente tennene har faktisk ligget på lur i kjeven hele tiden, og i takt med at de permanente tennene vokser i kjeven, så forsvinner melketennenes røtter langsomt, slik at de mister sitt rotfeste og faller ut.

I perioden fra vi er 6-7 år og 11-12 år erstattes de 20 melketennene av de 32 permanente voksentennene.

Og normalt så felles melketennene i samme rekkefølge som de vokste opp
Se wikipedia.no 

Tannfellingsritualer

I mange kulturer har man egne ritualer i forbindelse med at melketennene faller ut. De fleste har vel hørt om tannfeen.

Tannfeen er hun vi aldri ser, som i løpet av nattens mulm og mørke bytter ut tannen din med en liten belønning, gjerne en mynt. Tannen legges under puten (eller mer praktisk, i et glass vann på nattbordet) og når barnet våkner er tannen borte og erstattet med skinnende mynt!

De permanente voksentennene finnes det bare ett sett av – det kommer ingen nye.

Blir det hull i melketennene, kan det også skade de blivende tennene som ikke har vokst ut ennå. Så gode pusserutiner er et must fra de første små melketennene kommer frem.

Les mer om det her:
Når begynner tannpussen 

Det aller første tannlegebesøket

Den offentlige tannhelsetjenesten organiserer forebyggende tiltak for hele befolkningen, og skal gi et regelmessig og oppsøkende gratistilbud til barn og ungdom fra og med fødsel og frem til det året de fyller 18 år.

Barna blir innkalt til tannlegen første gang, i 3 års-alderen . Dette skjer automatisk etter offentlige lister, basert på barnets bostedadresse.

Den første kontrollen gjøres i 3 års-alderen og utføres av tannpleier eller tannlege. Det er vanlig at det første besøket er en mild tilvenning for barnet, hvor de får prøve tannelegestolen og kikke på utstyr, og selvsagt også ta en liten titt i munnen og sjekke for hull og generell tannhelse.

Det kan være greit å forberede barnet på dette hjemme, ved å øve litt på prosedyren. Les hyggelige barnebøker som omhandler tannlegebesøk, ta gjerne barnet med på din egen tannlegesjekk , og vis at dette ikke er skummelt, men viktig og godt.

Husk, det gjør ikke vondt i en tann som er ren!


Kilde: Sproget.dk/

vitenskab.dk/

wikipedia.no/

webtannlegen.no/

helsenorge.no/

tannlegerinorge.no
 

 

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}