Neste ekspertsvar

Sengevæting kan være arvelig

Sengevæting kan være arvelig
Ny studie viser at hele 88% av barn som sliter med sengevæting også har forstyrret nattesøvn viser en nylig publisert studie fra Childrens Contience Society (ICCS). Sengevætere har mer enn fem periodiske beinbevegelser per time når de sover (Periodic Limb Movements per Sleep PLMS)

Bevegelser om natten forstyrrer det vanlige søvnmønsteret og gir redusert søvnkvalitet. Normalt skal dette være mindre enn 5/søvntime. Behandling med et antidiuretisk hormon reduserer antall PLMS og kan bidra til en forbedret nattesøvn.

Konsekvenser av redusert søvnkvalitet
Selv en mild grad av redusert søvnkvalitet hos små barn ser ut til å ha sammenheng med risiko for ulykker med behov for medisinsk behandling (1). Risikoen for overvekt og fedme hos barn og ungdom ser også ut til å øke selv ved bare litt for lite søvn over tid (2). Mange barn og ungdom med søvnforstyrrelser opplever psykososiale problemer – emosjonelle vansker og adferdsforstyrrelser i forhold til jevnaldrende, foreldre og skole. Noen undersøkelser knytter søvnforstyrrelser i småbarnalderen til psykiske vansker senere i livet. (3 og 4)


40 000 barn mellom 5 og 15 år tisser på seg om natten.
Antallet er høyest blant 5 – 6 åringer, i 10 års alderen er dette redusert til 5 prosent og blant 15 åringer 1 – 2 prosent. Problemet er større blant gutter enn jenter. Hvert år blir ca 100 norske menn fritatt for militærtjeneste på grunn av ufrivillig vannlating, eller sengevæting.


Årsaker
Årsaken til sengevæting kan være forskjellige. Forskning viser at det først og fremst er fysiske problemer som er årsaken til sengevæting. Mest vanlig er mangel på hormonet ADH (antidiuretisk hormon) som reduserer urinproduksjonen om natten. En annen årsak kan også være at blærens tømmingskontroll ikke er ferdig utviklet, eller at barnet sover så dypt at det ikke våkner når blæren er full. Sengevæting kan være et arvelig problem. Har foreldrene vært sengevætere er det svært sannsynlig at barna deres også blir det, det er arvelig med ca 24% (tall hentet fra en dansk undersøkelse om fargeblindhet). Sengevæting er ikke noen alvorlig sykdom, men det er slitsomt og oppleves som flaut for de fleste. Det finnes hjelp å få og for å unngå å utvikle psykiske problemer er det viktig å komme i gang med behandling så tidlig som mulig.



Det finnes hjelp å få
Selv om sengevæting nest etter astma og allergi er det vanligste helseproblemet hos skolebarn, får mange barn i dag ikke hjelp.
Det finnes hovedsakelig flere behandlingsmetoder, medisinering eller alarmmetoden er de mest brukte, men man kan også prøve med akupunktur og homeopati.
En type medisinering er det reseptbelagte legemidlet Minirin Smeltetablett (den eneste på det norske markedet), som erstatter antidiuretisk hormon (ADH) som noen av disse barna produserer for lite av om natta. Dette er en smeltetablett som løses opp i løpet av sekunder i munnen. Behandlingen påvirker ikke barnets egenproduksjon av dette hormonet, og de aller fleste får effekt av Minirin allerede første natten. Produktet bør brukes i noen måneder eller lengre tid – inntil kroppen selv klarer å kontrollere. Minirin har vært på markedet i 40 år og har blitt brukt av millioner av barn over hele verden.

Alarmmetoden er et system med en sensor (føler) i senga eller i trusa som fanger opp fuktigheten som kommer og gir alarm så barnet våkner. Behandlingen må skje over minst 6 uker.

Behandling hos ostepat eller kiropraktor kan også gi effekter, så det er verdt å prøve dette. Det skal gi effekt etter 2-3 behandlinger, om det ikke gjør dette så er det ikke vits i å prøve dette.
 

Ved akupunkturbehandling ser man også god effekt. På Balderklinikken i Oslo har man gode resultater med akupunktur. 

Kjerringråd.no finnes det også flere egenopplevde historier fra barn, ungdom og voksne som har eller har hatt problemer med sengevæting. 

Helsenorge.no kan du lese mer om Minirin

 1.
Millman RP. Excessive sleepiness in adolescents and young adults: causes, consequences, and treatment strategies. Pediatrics 2005; 115: 1774–86.
2.
Lumeng JC, Somashekar D, Appugliese D et al. Shorter sleep duration is associated with increased risk for being overweight at ages 9 to 12 years. Pediatrics 2007; 120: 1020–9.
.3
Gregory AM, O’Connor TG. Sleep problems in childhood: a longitudinal study of developmental change and association with behavioral problems. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2002; 41: 964–71.
4.
Gregory AM, Caspi A, Eley TC et al. Prospective longitudinal associations between persistent sleep problems in childhood and anxiety and depression disorders in adulthood. J Abnorm Child Psychol 2005; 33: 157–63

Publisert Mandag 1. februar, 2016
 
Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}