Funn ved nyfødtundersøkelsen

Funn ved nyfødtundersøkelsen
Vekten og lengde, hodeomkrets, øyne, øre, hofter - det er mye barnelegen sjekker på det nyfødte barnet.
Ved undersøkelsen av den nyfødte i løpet av de første dagene etter fødsel og litt senere i spebarnsperioden kan det være forskjellige ting å merke seg.
Av Barnelege Jon Steen-Johnsen

Her er en kort forklaring på funn som ikke er omtalt nærmere i oversiktsartikkelen: Den nyfødte blir undersøkt,  eller vår artikkel om funn barnlegen kan gjøre.

Hevelser i hodet (fødselssvulst og cephalhematom)
I forbindelse med en vanlig fødsel dannes det ofte på barnets hode en hevelse i hud og bløtdeler. Barnehodet «stanger» seg ut gjennom en mormunn på livmoren som stadig utvider seg, men presset gjør at det siver væske ut i huden på barnets hode. Like etter fødselen og 1-2 dager etter kan en kjenne denne vanlige fortykkelsen. Klumpen på hodet =«fødselssvulsten» blir borte etter få dager.

Hos en del nyfødte ( kanskje 5-10%) kan det etter spesielt langvarig fødsel, eller ved bruk av sugekopp danne seg en annen type hevelse. Det kalles cephalhematom (som betyr en bloduttredelse oppe på hodet). Det skjer en liten blødning utenpå hodebeinet, men under den stramme beinhinnen. Første dagen merkes ikke så mye, men etter noen dager suger denne bloduttredelsen til seg væske, og det blir en puteformet hevelse som kan ha en diameter fra få cm til 10 cm. Det kjennes som en del av en ballong med væske i og ligger under huden. Det er ikke vondt. Det er ikke farlig. Det skal ikke gjøres noe med det. Men klumpen kan være synlig i mange uker . Den fører ikke til noen skade, men av og til kan det bli en liten fortykkelse oppe på hodet der den har vært. Den sitter oftest baktil på siden av hodet.


Øyefordunkling
Når legen ved nyfødtundersøkelsen ser på øynene med det spesielle apparatet som kalles oftalmoskop, er dette ikke noen detaljert øyeundersøkelse.Legen lyser inn på pupillen, og vil da normalt se «rød refleks»-slik det fortoner seg ofte ved blitz-fotografering. Det er netthinnen bak i øyet som er rød. Undersøkelsen lykkes ikke hvis barnet kniper igjen øyet. Denne undersøkelsen gjentas gjerne på helsestasjonen ved 6 ukers kontroll. Hvis det ikke finnes rød refleks kan det være tegn på en svulst i øyet eller en fortetning i øyets linse(medfødt grå stær). Begge disse tingene er veldig sjeldne.

 

Rennende øyne
Øyekatarr er ikke så sjelden hos nyfødte barn. Før i tiden da man på barselavdelingen dryppet lapis i barnets øyne (for å forhindre alvorlig øyeinfeksjon: gonorre) var alltid barnas øyne irriterte med renning. Nå vil de fleste barna åpne øynene og titte på mor ( og far !), noen har litt røde øyne og hos noen kan det være litt våg («puss») i øyekroken. Virker øyet litt irritert kan en dråpe morsmelk ( som innholder flere bakteriedrepende stoffer) i øyet være lurt. Blir det mye irritasjon og puss kan det skyldes en bakterieinfeksjon, det kan bl.a. være stafylokokker eller clamydia-mikrober.Da tas prøver fra øyet og behandling med øyedråper er nødvendig. Hvilken type antibiotica-øyendråper som benyttes vil avhenge av hva årsaken er.
Tåreproduksjonen er liten de første leveukene, men hos noen barn renner øyet til stadighet uten at det er noen infeksjon. Det skyldes gjerne en tett tårekanal.
Det kan du snakke med helsestasjonen om, det går gjerne over av seg selv !

Skjev hals-torticollis.
Hvis barnet ditt blir født i sete-leie, og av og til ellers, kan det komme en ekstra strekk på musklene på halsen. Det er den store halsmuskelen (sternocleidomuskelen) som kan få en medfart under fødselen. Det kan skje en liten blødning inne i muskelen. Dette området tiltrekker seg væske, og muskelen blir fortykket og litt stram. De første dagene etter fødslen merkes det ofte lite. Likevel blir muskelen kjent på. Gjerne også når helsesøster kommer på besøk. Ved å kjenne på begge sidene av halsen kan det merkes en klump. Etter en uke eller mer får barnet tendens til å ligge med hodet vridd til den ene siden.Hvis dette merkes er det viktig at barnelege og fysioterapeut blir kontaktet for å få viktige råd. Det blir en innsats for å motvirke utvikling av «skjev-hals» = torticollis.

Bilyd på hjertet
Både på de nyfødte og ved senere undersøkelser i første leveår lytter legen på hjertet. Hjertefeil hos barn er sjelden. Ca. 7-10 promille av barna har hjertefeil. Men det er veldig mange barn som har «bilyd på hjertet». I de første leveårene er det over halvparten av alle barn som har bilyd. Men det er normale lyder-de aller fleste av dem. Bli derfor ikke fortvilet om legen sier at han finner en bilyd på hjertet. For legen kan det være vanskelig hos en nyfødt ( og også senere) å være sikker på om dette er en «snill normal lyd», eller om det kan være en liten hjertefeil. Mange barn blir derfor undersøkt nærmere når man finner en bilyd. Det kan være aktuelt med en hjerteprøve (EKG),og noen ganger en Ultralyd-Doppler undersøkelse som viser hjertet ”på innsiden”. Andre ganger blir det avtalt å høre på lyden ved en kontroll senere. Helsestasjonen passer også på dette.
Det forekommer alvorlige hjertefeil. Disse kan avsløres ved en ny type screening. Noen av disse barna vil være preget av sin hjertemisdannelse fra starten og tas da hånd om på Barneavdelingens nyfødtseksjon hvor nødvendig informasjon vil bli gitt.

Navlestell
Det er sjelden irritasjon fra navlestumpen de første dagene etter fødselen. Der sitter jo en klemme eller et strikk. Navlestumpen skrumper inn etter hvert og faller av, noen ganger i løpet av første uka, oftest senere. Barnet kan bades selv om navlestumpen ikke er falt av.
Det hender navlen væsker litt, og du får råd på barselavdelingen hvordan du kan rense fuktigheten for eksempel med klorhexidin-sprit. Lurer du på noe når du kommer hjem er helsesøster grei å spørre.


Navlebrokk
Noen barn har en frambuking av området omkring navlen - et navlebrokk. Det vises ikke alltid like etter fødselen, men du kan etterhvert oppleve at navleområdet kan bule seg litt fram med hud og det hele som en morell, en plomme eller enda større.Det viktigste å si er at dette aldri er farlig. Noen steder i verden er det slik at foreldrene ser det som et status-symbol å ha så stort navlebrokk som mulig ! ( De drar i navlesnoren ved fødslen for å få laget navlebrokk !)Selv store navlebrokk vil oftest i løpet av første leveår reparere seg sjøl. Hvis det vedvarer utover de første leveårene er det en grei sak for kirurger å ordne på.


Testikkel-retensjon
Kjønnsorganene blir undersøkt hos både gutter og jenter. Ikke alltid har testiklene kommet ned i pungen hos guttene. Det er nemlig slik at i fosterlivet vandrer testiklen fra området inne i magen, langs lyskekanalen på siden av penis og ned i pungen. Det er en normal utvikling. Testiklen kan ha kommet ulike langt på sin vei ned til bunnen av pungen. Noen ganger sitter denne «steinen» igjen på veien til sitt permanente oppholdssted. Testiklen kan ligge i lyskekanalen, eller den kan enda være inne i bukhulen.
Hos 6 % av gutter har ikke testikkelen (en eller begge) kommet på plass. Oftere hos premature. I løpet av de første 3 levemåneder kommer den ofte vandrende på plass, og ved 3 måneders alder er hyppigheten 1,6%.
Dette er ikke farlig, det følges på helsestasjonen. Hvis ikke testiklen er kommet på plass i andre levehalvår, er nå retningslinjene at barnet blir henvist til barneavdelingen for vurdering med tanke på operativ behandling hos barnekirurg. Slik behandling tilrådes etter nye retningslinjer å skje ved 1 års alder.


Vannbrokk
Når pungen (= scrotum) hos den lille gutten undersøkes kjenner legen etter om testiklene er kommet ned. Ikke så helt sjelden virker pungen litt fyldig,det er som en liten ballong som fyller ut pungen eller litt lenger oppe på sedstrengen. Det kan være på en eller begge sider. Det er hva vi kaller vannbrokk(=hydrocele), eller en slags blære med væske som gjerne omgir testikkelen. Den er gjennomskinnelig med en lykt.Det er ikke vondt. Det er ikke farlig. Slike vannbrokk går oftest tilbake av seg selv i løpet av uker til måneder. Det er særdeles sjelden aktuelt å gjøre operasjon. Det er derimot aktuelt ved lyske-brokk som noen ganger finnes hos nyfødte ( særlig premature).

Mekonium
Den første avføringen som kommer ut av barnet ditt kalles barnebek eller meconium. Ved fødselen inneholder tarmen det som i fostertiden har samlet seg av nedsvelget tarmsaft og fordøyet fostervann. Meconium består av en sortgrønn, seig masse som ikke lukter vondt. Mengden er fra 60-200 gram. Denne mørke første avføringen kommer ut hos de fleste innen 24 timer. Hvis den ikke kommer i løpet av de første par dagene kan det være tegn på sykdom.
Når barnet begynner å få næring får tarmen for første gang en menge nye stoffer, også normale bakterier, som til å begynne med kan gi litt irritasjon med forbigående løs mage, slimete avføringer. Vi kaller det overgangskatarr. I løpet av vel en ukes tid vil spebarnsavføringen få den typiske karakter med jevn grøtet, gul og surt luktende avføring. Det er viktig å vite at morsmelk-avføring normalt kan variere betydelig i farge og konsistens. Den kan være gul eller grønnlig,av og til slimete. Viktig er det også å vite at morsmelkernærte barn etterhvert kan ha avføring med høyst varierende hyppighet, fra mange ganger om dagen til sjeldnere enn en gang i uka !

Utslett hos nyfødte
Huden til den nyfødte er dekket med talgsekret, en hvitaktig litt seig masse, når barnet kommer ut av mor. Noen har mye, andre lite. Det blir tørket av, og noe sitter der som litt beskyttelse av huden. Huden blir like etter fødselen gjerne intens rød som reaksjon på alt det nye den møter fra omgivelsene.De første dagene kan det komme en fin avskalling av huden.
«Nyfødt-utslettet»(= erythema toxicum neonatorum) er etter et par dager veldig vanlig. Det består av små , uregelmessige, røde forhøyninger, ofte med hvitlig sentrum, kan likne elveblest. Det kan også bestå av grynstore væskefylte blemmer. Utslettet kan variere i utbredelse og intensitet. Det plager neppe barnet. Krever ingen behandling. Det kan holde på slik i de første leveukene. Egentlig årsak kjenner vi ikke, men det oppfattes som kroppens reaksjon på alt det nye som møter den, kanskje spesielt ernæringen. Det er også kalt det «allergiske» nyfødtutslett, men har neppe noe med senere allergi å gjøre.

De første ukene har oppmot halvparten av alle barn små gulhvite prikker som sitter på nesen, i kinnet eller pannen. Det kalles milier, og er en opphoping av talg i små talgkjertler. De inneholder ikke puss, de skal ikke klemmes på, de går over av seg selv i løpet av få måneder.
En sjelden gang kan det i den første leveuka opstå utslett som er litt større blemmer med gult innhold ( puss). Blemmene kan være fra noen mm store til myntstørrelse. Dette gir mistanke om en bakterieinfeksjon med stafylokokk-bakterier, og tas hånd om med prøvetaking og behandling.

Ikke sjelden har babyen de første månedene diverse små røde prikker og av og til mer røde flater i huden, dels i ansikt, dels på kroppen. Noen god forklaring på dette har vi ikke. Kanskje kan det være reaksjon på noe i maten, men utslettet kommer og går- uten at det er tegn på sykdom. Mange ønsker å vite hva slikt utslett skyldes. Vi må ofte melde pass og si at det er «prikker». Praktisk kan du holde huden myk på slike steder med fuktighetskrem.

Alt fra tidlig spebarns-alder kan det komme mere markerte utslett med rød skjellende hud eller væsking. Da kan det være eksem, og du trenger råd fra helsesøster og lege.

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}