Han er refertilisert, jeg er konisert

Anonym
Tirsdag 14. april 2015 10:23

Hei. Jeg er en jente på 28 år som ikke har barn enda. Jeg og samboeren min har akkurat bestemt oss for å begynne å prøve. Jeg slutta på p-pillen for 2 uker siden, så sånn sett er vi i første prøvemåned. Men nå har jeg begynt å tenke meg redd.

Saken er: Han er refertilisert, og jeg er konisert.

Jeg ble konisert for 1 år siden pga celleforandringer. Jeg var på 6 måneders kontroll og alt såg helt fint ut, så det bør være ok.

Samboeren min er noen år eldre enn meg, og han var sterilisert når jeg traff ham. Han har refertilisert seg, og på 3 måneders kontroll etter inngrepet viste sædprøven mange svømmere, så legen gratulerte ham med det. Dette er nå 3 år siden. Han var steril i 5 år før refertiliseringen. Så dette bør vel også være ok.

Men jeg har lest meg redd på skrekkhistorier om at sædlederne hans kan tette seg igjen selv om sædprøven var positiv, og at jeg kan spontanabortere osv. Jeg vet at mange som er konisert får helt normale svangerskap, men jeg vet også at ikke alle gjør det. Jeg vet også at mange som er refertilisert klarer å gjøre en kvinne gravid igjen, men det gjelder heller ikke alle. Når vi er en kombinasjon av både konisering og refertilisering, så begynner jeg nå å bekymre meg. Dumt selvfølgelig, siden vi ikke har rukket å prøve skikkelig enda. Mulig dette går helt fint, men jeg grubler likevel mye. Er det noen som har noen erfaringer eller kunnskap om konisering og refertilisering? Er sjansene våre gode for å lykkes?

87'modell
Tirsdag 14. april 2015 15:36

Hei!

Jeg synes du skal ta kontakt med legen din og få tatt en ny sædprøve av samboeren din, samt en kontroll til deg.
Da kan du kanskje slappe av litt og ikke bekymre deg unødvendig. :)

Alle er redde for å måtte bruke lang tid på å bli gravide, og alle er redd for SA og MA, men man kan dessverre ikke gjøre annet enn å prøve og krysse fingrene for at alt går bra, selv om det er vanskelig.

Ettersom at du er konisert, vil du mest sannsynlig få ekstra oppfølging.
Du kan uansett bestille tidlig UL allerede i uke 6-7 og se om embryoet har hjerteslag. (Koster noen kroner hvis du må gjøre det privat, men det er SÅ verdt det!)
Det vil nok være gunstig for deg, så du kan senke skuldrene litt.

I mellomtiden er det noen ting du kan gjøre for å i det minste føle at du gjør noe pro-aktivt for å bli gravid.
Jeg vet mesteparten er placebo-tiltak, men det hjalp hvertfall psyken vår da vi prøvde:

-Begge tar folat (800mcgr daglig frem til 2.trimester, deretter 400mcgr), sink og tran.

-Begrense (eller slutte helt med) inntak av alkohol og tobakk.
(En sædcelle bruker 90 dager på å bli laget..)

-Ha samleie annenhver/hver tredje dag, på kvelden, etter kveldsstell.
Ligg på ryggen med en pute under rumpa i 30 min, ta på undertøy, også sover du.
(Ikke gå på do etter samleiet med mindre du sliter med hyppig UVI, og ikke ha samleie oftere, for da blir sædmengden mindre.)

-Spis sunt, tren og sørg for å få i dere det kroppen trenger av vitaminer og mineraler.
(Du kan ta kosttilskudd for gravide, så er kroppen bedre rustet for å ta imot et lite frø.)

-Få nok søvn!

Masse lykke til med prøvingen!! <3

Anonym
Onsdag 15. april 2015 08:37

Hei :)
Tusen takk for utfyllende svar og gode tips :)
Jeg tar til meg alle sammen og skal prøve som du foreslår.
Klem <3

Anonym
Fredag 16. juni 2017 18:36

Hei,
Hvordan gikk det med dere vedr mulig refertilisering og barneønske?

Jeg er en mann på 44 år, med to nesten voksne barn. Steriliserte meg for ca 12 år siden, Refertilisering for ca 2 år siden, dårlige resultat men ikke HELT fortapte celler
Har en ny samboer på snart 4 året og vi har virkelig prøvd å få barn igjen, men det er ikke lett. Vi har hatt 9(!) ICSI forsøk og nå heller konklusjonen i retning av at min sæd er for dårlig og doner eneste alternativ.

Mange vanskelige spørsmål..
"Vil vi få samme forhold til dette barnet som fars to "ekte?"
"Vil Mor kunne stole på at far fremdeles blir en god far nå som han ikke er biologisk far til barnet"
"Hvordan informerer vi barnet og alle rundt oss?"

Håper noen kan hjelpe oss litt med erfaringsdeling.

Takk!

Anonym
Mandag 19. juni 2017 02:03

Hei!

Vi har fått barn med donorsæd, og jeg kan skrive under på at våre barn er våre barn, og ingen av oss har tenkt på at barnet ikke er biologisk "hans."
De er våre barn, og sånn er det.
Vi har tenkt å informere barna om dette når de blir eldre og kan forstå hva det faktisk er snakk om, altså forstå hva egg, sæd og de andre "delene" er, så det ikke blir grobunn for forvirring og fortvilelse.
Inntil det har vi lagt det helt på is, og hverdagen innhenter en fort og ting ligger fint i en skuff langt bak i hodet. ;)

Ingen andre trenger å vite om dette, men vil dere si noe sier dere det bare som det er: "Vi har fått barn ved hjelp av donorsæd, spør om du lurer på noe."
Verre er det faktisk ikke, og monsteret blir ikke større enn man lar det bli, selv om det er lettere sagt enn gjort.

Du er faren til dine barn, uavhengig av hvem som har stått for sæden.
Sæd, egg og DNA gjør en ikke til mor og far. Omsorg, kjærlighet og oppfølging gjør det. Man blir ikke automatisk en god forelder bare fordi man har befruktet noen/blitt befruktet. Den mannen som donerer sæd endrer seg jo ikke etter han har donert sæd. ;)
Det er klart du er en god far, det ville du jo blitt til et adoptert barn også, sant? :)
Sæden din er for dårlig, men dine egenskaper som forelder påvirkes jo så absolutt ikke av det.
Spør dine voksne barn. ;)
Dette går seg til fortere enn du aner, og når babyen kommer, vil den vite at du er pappaen dens med en gang. <3

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}